post

Python nb-no:Første skritt

Contents

Introduksjon

Nå skal vi se på hvordan man lager et ‘Hello World’-program i Python. Du kommer til å lære hvordan du skriver, lagrer og kjører Python-programmer.

Det er to måter å kjøre Python-programmer på – å bruke den interaktive tolkekommandolinjen eller bruke en kildefil. Vi kommer til å se på begge metodene.

Bruke tolkekommandolinjen

Start tolkeren i kommandolinjen ved å skrive python på en ny linje.

Dersom du bruker Windows må du ha satt PATH-variabelen riktig for å bruke tolkeren i kommandolinjen.

Hvis du skal bruke IDLE klikker på StartAlle programmerPython 3.0IDLE (Python GUI)

Skriv inn print('Hello World') og trykk på enter-tasten. Det er meningen at du skal få ordene Hello World som output.

   $ python
   Python 3.0b2 (r30b2:65106, Jul 18 2008, 18:44:17) [MSC v.1500 32 bit (Intel)] on win32
   Type "help", "copyright", "credits" or "license" for more information.
   >>> print('Hello World')
   Hello World
   >>>

Legg merke til at Python gir deg outputen med en gang. Det du akkurat skrev er et enkelt utsagn. Vi bruker print for å skrive den verdien vi gir den. Her skriver vi teksten Hello World, og dette blir skrevet på skjermen med en gang.

Slik avslutter du tolkekommandolinjen
For å gå ut trykker du ctrl-d hvis du bruker IDLE eller en Linux/BSD-kommandolinje. I Windows’ kommandolinje trykker du ctrl-z og så enter.

Velge en editor

Før du går over til å skrive Python-programmer i kildefiler må du velge deg et program å skrive i; dette kaller man for en editor. Hvilken editor du skal velge deg er svært viktig. Du må velge slik du ville valgt en bil. En god editor skal gjøre det enklere å skrive programmer slik en god bil gjør reisen din mer komfortabel og trygg og hjelper deg med å nå målet ditt raskere.

Et av de viktigste kravene er syntaksmarkering. Det betyr at alle de forskjellige delene av Python-programmet ditt blir fargelagt sånn at du kan se programmet ditt og se for deg hvordan det vil kjøre.

Hvis du bruker Windows foreslår jeg at du bruker IDLE. Det tar seg av syntaksmarkering og mye mer, blant annet kan du kjøre programmene dine i IDLE. Merk deg: Ikke bruk Notatblokk – det er et dårlig valg fordi programmet ikke markerer syntakser og heller ikke støtter innrykking av teksten, som blir svært viktig for oss. Gode editorer, som IDLE og Vim, gjør dette automatisk.

Hvis du bruker Linux/FreeBSD har du mange valg. Hvis du har erfaring bruker du kanskje allerede Vim eller Emacs. De er to av de kraftigste editorene som finnes, og du vil dra fordel av å bruke dem. Jeg, for min del, bruker Vim til mesteparten av mine programmer. Hvis du er en nybegynner kan du bruke Kate, som også er et av mine favorittprogrammer. Hvis du tar deg tid til å lære deg Vim eller Emacs, så anbefaler jeg at du lærer deg begge, siden det vil være nyttigst for deg i det lange løp.

I boken kommer jeg til å bruke IDLE som IDE (integrated development environment, som betyr integrert utviklingsmiljø) og editor. IDLE blir installert automatisk på Windows og Mac OS X når man installerer Python. Du kan også installere det på Linux og BSD.

Vi skal se nærmere på hvordan man bruker IDLE i neste seksjon. Gå til IDLE-dokumentasjonen for å få vite mer.

Hvis du vil vite om enda flere editorer du kan velge kan du gå til den omfattende listen over Python-editorer og velge en. Du kan også velge et IDE til Python fra den omfattende listen over IDE-er som støtter Python. Med en gang du starter med å skrive større programmer blir IDE-er veldig nyttige.

Jeg sier enda en gang at du bør velge en skikkelig god editor – det gjør programmering enklere og morsommere.

Hvis du bruker Vim
Det finnes en god veiledning til hvordan du skal gjøre Vim til et kraftig Python-IDE av John M. Anderson.
Hvis du bruker Emacs
Det finnes en god veiledning til hvordan du skal gjøre Emacs til et kraftig Python-IDE av Ryan McGuire.

Bruke en kildefil

La oss komme oss tilbake til programmeringen. Det er en tradisjon at første programmet du lager når du lærer deg et programmeringsspråk er et ‘Hello World’-program – alt det gjør er å si ‘Hello World’ når du kjører det. Som Simon Cozens [1] sier, ‘det er den tradisjonelle besvergelsen til programmeringsgudene som velsigner deg når du skal lære språket’:) .

Start editoren du valgte, skriv inn det følgende programmet og lagre det som helloworld.py

Hvis du bruker IDLE klikker du på FileNew Window og skriver inn det følgende programmet. Når du er ferdig klikker du på FileSave.

#!/usr/bin/python 
#Filnavn: helloworld.py

print('Hello World')

Kjør programmet ved å åpne en kommandolinje (Linux-terminal eller DOS-prompt) og skriv inn kommandoen python helloworld.py.

Hvis du bruker IDLE bruker du menyen RunRun Module eller hurtigtasten F5.

Outputen blir slik:

   $ python helloworld.py
   Hello World

Hvis outputen så ut som den ovenfor må jeg få gratulere – du har klart å kjøre det første Python-programmet ditt!

Hvis du fikk en feilmelding eller et avvik, prøv å skrive programmet ovenfor nøyaktig slik det vises og kjør det igjen. Legg merke til at Python merker forskjell på store og små bokstaver, det vil si at print ikke er det samme som Print; legg merke til den lille p-en i den første og den store P-en i den andre. Forsikre deg om det ikke er noen mellomrom eller tabulatorer før den første bokstaven i hver linje – du får se hvorfor det er viktig senere.

Hvordan det virker

La oss se på de første to linjene. Disse kalles kommentarer. Alt til høyre for #-tegnet er en kommentar og blir brukt som en bemerkning til dem som leser kildekoden.

Python bryr seg ikke om kommentarer, unntatt i det spesialtilfellet du har på første linje her. Den kalles for en shebang-linje. Når de første to tegnene i kildefilen er #! fulgt av plasseringen til et program, forteller det Linux/Unix-systemer at programmet skal kjøres med den tolkeren. Jeg forklarer det mer nøyaktig i neste seksjon. Legg merke til at du fortsatt kan kjøre programmet på alle plattformer; da spesifiserer du tolkeren direkte i kommandolinjen, som med kommandoen ‘python’ i dette eksempelet: python helloworld.py .

Viktig
Bruk kommentarer fornuftig i programmet ditt for å forklare viktige detaljer. Dette er nyttig når andre skal vite hva programmet gjør. Husk på at den personen kan være deg om seks måneder!

Etter kommentarene kommer det en Python-påstand. Vi kaller på printfunksjonen. Denne bare skriver teksten 'Hello World'. Du skal få lære om funksjoner i et senere kapittel; det du trenger å forstå akkurat nå er at det du skriver i parentesen kommer til å bli skrevet på skjermen. I dette tilfellet skriver vi verdien 'Hello World', som vi kaller for en streng. Ikke bli bekymret over alle faguttrykkene; vi skal se nærmere på terminologi senere.

Kjørbare Python-programmer

Dette angår bare Linux/Unix-brukere, men selv om du bruker Windows kan du også være nysgjerrig på den første linjen i programmet. Først må vi gi programmet rett til å kjøre ved hjelp av chmod-kommandoen og så kjøre kildeprogrammet.

   $ chmod a+x helloworld.py
   $ ./helloworld.py
   Hello World

Vi bruker chmod-kommandoen for å forandre (change) modusen (mode) til filen ved å gi den kjørerettigheter til alle systembrukere (execute permission to all). Så kjører vi programmet ved å oppgi plasseringen til kildefilen. Vi bruker ./ for å si at programmet befinner seg i den aktive mappen.

For å gjøre ting mer moro kan du kalle filen for kun helloworld og kjøre den som ./helloworld. Det vil fortsatt virke, fordi systemet vet at det må kjøre programmet med tolkeren som er spesifisert i første linje i filen.

Nå kan du kjøre programmet så lenge du vet den eksakte banen til programmet – men hva hvis du vil kunne kjøre programmet fra hvor som helst? Det kan du gjøre ved å lagre programmet i en av mappene i PATH-miljøvariabelen. Når du kjører et hvilket som helst program ser systemet etter det programmet i alle mappene som er skrevet i PATH-miljøvariabelen, og kjører deretter det programmet. Vi kan gjøre programmet tilgjengelig overalt ved bare å kopiere kildefilen til en av mappene som er skrevet opp i PATH.

   $ echo $PATH
   /usr/local/bin:/usr/bin:/bin:/usr/X11R6/bin:/home/swaroop/bin
   $ cp helloworld.py /home/swaroop/bin/helloworld
   $ helloworld
   Hello World

Vi viser PATH-variabelen ved å bruke echo-kommandoen for å fortelle kommandolinjen at vi trenger verdien til denne variabelen. Vi ser at /home/swaroop/bin er en av mappene i PATH-variabelen, der swaroop er brukernavnet jeg har i systemet mitt. Det vil vanligvis være en lignende mappe for brukernavnet på datamaskinen din. Du kan også legge til en selvvalgt måppe i PATH-variabelen – dette gjør du ved å kjøre PATH=$PATH:/home/swaroop/mydir der '/home/swaroop/mydir' er mappen du skal legge til PATH-variabelen.

Metoden er veldig nyttig når du skal skrive skript som du vil at skal kjøre programmet når som helst og hvor som helst. Dette er som å lage dine egne kommandoer, som cd eller lignende kommandoer du bruker i Linux-terminalen eller DOS-prompten.

Advarsel
Når vi snakker om Python, er programmer, skript og programvare akkurat det samme.

Få hjelp

Hvis du trenger informasjon om en hvilken som helst funksjon eller påstand i Python raskt, kan du bruke den innebygde help-funksjonen. Det er veldig nyttig, spesielt når du bruker tolkekommandolinjen. Kjør for eksempel help(print) – dette viser informasjonen om print-funksjonen, som brukes til å skrive ting på skjermen.

Bemerkning
Trykk q for å gå ut av hjelpen.

Du kan få hjelp om nesten hva som helst i Python på samme måte. Bruk help() for å lære mer om å bruke selve help-funksjonen!

Hvis du trenger å få hjelp til operatorer, som return, må du bruke hermetegn innenfor parentesene, som i help('return'), slik at programmet ikke blir forvirret angående hva vi prøver å gjøre.

Sammendrag

Nå klarer du å skrive, lagre og kjøre Python-programmer. La oss lære litt flere konsepter.


Referanser:

  1. Forfatteren bak den fantastiske boken ‘Beginning Perl’


Advertisements